Har aldri gått viltsporprøve i Sverige før, men nå i år siden både Klara (snart ihvertfall) og Lotta er Norsk Viltsporchampion, så tenkte jeg at jeg måtte komme meg på prøve! 🙂 Sagt og gjort, sendte en mail til en som var ansvarlig over sporprøver for SSRK, og fikk svar fra dommer Bengt Hällström om at jeg kunne komme å gå for han hvis jeg hadde lyst 🙂 Det hadde jeg – passet jo veldig bra siden han holder til bare 40 min kjøring herfra Serrejaur hvor vi har hytta, så den 25 juli ble det bestemt at vi sku gå. Vi har jo ikke gått så mye i varme før – hjemme i Norge så har det jo bare regnet hele mai/juni – så hadde ikke så store forhåpninger. Her i Sverige så har det jo vært nesten uholdbart varmt siden vi kom hit i begynnelsen av juli! Gikk et par småspor bare for å prøve de i varmen før, hvilket ikke gikk noe bra. Men pytt pytt, er man påmeldt så får man no gå. Og om ikke annet så får vi jo øve oss på svenskespor 🙂
Klara gikk først. Hun tok sporet bra og gikk veldig bra hele veien, helt frem til 3. vinkel hvor det også var återgång. Hun gikk ut återgangen, men sleit litt med å finne sporet igjen etterpå, så måtte ringe litt. Når hun fant det så gikk hun derimot stødig resten av veien, frem til skuddplassen. Hadde egentlig ikke bestemt meg for hva jeg sku gjøre ved skuddet, så jeg lot henne bare stå ved siden av meg når skuddet gikk, og så ‘søk spor’. Klara ble litt ivrig og istedet for å putte nesen i bakken og spore videre, så gikk nesen opp og hun inn i søk. Så ringet en runde, og vips så var vi fremme ved skanken 🙂 Jeg var helt kokt etter sporet. Knallvarmt inne i skogen og Klara låg hardt i lina så måtte bremse henne hele tiden. Hun var rimelig sliten hun og, enda jeg prøvde å vanne henne i skogen (men hun ville ikke ha noe vann da). Drakk godt når vi kom tilbake til bilen da 🙂
Etterpå var det Lottas tur. Vi kjørte en bit bort, og der var det faktisk litt, ikke mye men litt vind. Så det var deiligere å gå 🙂 Lotta tok sporet bra, men krysser/syr sporet endel på andre rakstrekning. Ved vinkel 3 så var det återgang også her, og også hun måtte ringe for å finne tilbake til sporet. Strekke 4 krysset/sydde hun litt igjen, og på siste strekningen måtte jeg stoppe henne da hun hadde gått seg fast i lina (surret rundt høyre fremfot og venstre bakfot). Etter det så var det som om at hun ikke ville ta opp sporet igjen, uten rotet litt før hun kom igang igjen og vi kom til skuddplassen. Også hun fikk bare stå ved skuddet, og det gikk over all forventing! 🙂 Hun tok sporet igjen og sporet stødig de siste meterne frem til skanken.
Var litt spent på hva resultatet sku bli. Klara følte jeg at hun hadde gått bra, og at hun nok kom til å få sin 1. premie, men var mer usikker på Lotta siden hun var litt mer rotete. Men det gikk veien også der, og vipps så kan nå begge jentene søke om tittel som Svensk Viltspår champion 🙂 Flinke jenter i varmen assa!! 🙂
